EKSKLUSIV HISTORIE FOR OBSSESSIONFANZINE.COM
KNUT MORTENS SURE BLAD
- av Knut Kvarstad, desember 2006

Knut Morten var veldig aktiv, og turte å sykle med sykkel uten brems. Han hadde så mye i seg av ideer til utførelse...
Et sted i bygde Norge, et sted hvor rumpetroll fantes.
Og det var det vi skulle, fange rumpetroll.
Vi gikk inn til min mor. Jeg trengte en sak.
- Du kan få låne denne sila (ei fin kaffesil), men den ville hun ha igjen. Det sa hun bestemt. Knut Morten og jeg tråkka innover en skogsvei, og vi fant en del troll.
Men trollet for min del var en dårlig erfaring.
Da vi returnerte med naturgavene, sa Knut Morten plutselig ved ei grind:
- Se. Surkløver. Vi kan spise dem. Du går der, og jeg går her.

Vi ble borte for hverandre, men etterhvert spiste vi surblad.
Men turen skulle ikke smake så godt.
Vi stod igjen ved grinda og sykla.
- Jeg finner ikke silen fra mor mi, sa jeg.
Knut Morten sa lite og hadde litt sleipt Knut Morten-smil. Han bare var slik. Skulle være litt slik. Rappe ei sjokolademus fra butikken til far hass, og skrike vilt hvis han fikk husarrest...
Jeg sykla slukøret videre hjem, og mor var i harnisk.
- Siste gangen du låner noe av meg. Sila den var helt ny.
Men det hele skjedde idet vi gikk på leting etter surblad og ergo heter historia "Knut Mortens sure blad"
For sur var'n bladet mens smilet til Knut Morten var et slu rumpetrollaktig smil.

På grunn av dette malte Leonardo da Vinci Mona Lisa. Helt sikkert. Jeg er egentlig ikke særlig slu - unntatt for store deler av 20-årene mine.