Den siste dagen i februar ble et noe uvanlig bursdagsselskap for unge Slim Slammer Jakobsen (grattis Kjetil med 30 overståtte!) på Gamla. Med trommestikker og for denne anledningen også vokalist på en låt var han og Los Plantronics i storslag. Lyden på Gamla har blitt meget bra. Du kan nå høre instrumentene klart separert og spesielt trommene kom meget bra frem ved siden av ekstra god gitarlyd. Frode Skjold sluttet fotograferingen sin for en tid og kom opp på scena og spilte trommer mens Kjetil sang. Vi fikk sedvanlige dosiser gitarøs fra axegrinderne Havn/Staxrud med uhemmete soloer fra sistnevnte. Obs session webmaster extraordinaire Gunnar Knutsen filmet for harde livet - både foran og PÅ scenen. Dette er sikkert et nytt filmprosjekt.

Etter en kort pause ble scenen omgjort og vi får et utrolig morsomt burlesque innslag med de to ultra feminine deilighetene The Fleshoticas. De kjører på med boafjær og roterende pupper så folk blir helt matte. Det strutter og disser sånn at alle ansikter i salen smiler og alle ser ut til å kose seg. Når de er tulledamer som telefonsnakker inn i avtatte høyhælte sko runger publikum i latter. Makan til damer!

Vi fikk dame dj Soulmilla i pausen i tillegg til Signor Havn. Signoren hadde gått i bresjen og fått over et lite helvete av et fantastisk rått rhythm'n'blues pianoboogie band fra England som kronen på verket. The Jim Jones Revue tok alle på senga og var såpass eksplosive at mange fler skulle ha tatt turen denne vinternatten. Backstreet, Ziggy og Carb gutta skulle definitivt oppholdt seg i Møllergata, for maken til pubrock boogie er det lenge siden jeg har opplevd. Og de spilte utrolig høyt, bråkete og stilig. Skikkelig kick-ass rock'n'roll. Veldig artig med orgelet helt foran på scena. De dundret, hoiet og danset inn i de sene nattetimer med vrælende Good golly miss Molly og Big hunk o' love. Etter denne utblåsningen på the Raunch Club var kroppen så oppstemt av glad musikk at jeg gikk lykkelig hele veien hjem til Bjølsen. I snøslapset.


- Tore Hauge (tekst og foto (kommer))

Anmeldelse av disse 4 strålende bandene er på vei, men la oss si at alle disse får terningskast 6 for sin innsats under årets by/club:Larm!!! Når det gjelder Martin Hagfors/Lars Horntveth ville han/de kun ha en ett, toppen to ordsanmeldelse med terningskast, så da blir det som han vil, etter hans eget manus: "Greit nok! Terning 6" :-)

Men for en kveld dette var med verdensklasseunderholdning fra minste Nylon til store Gamla og det helt utrolige orkesteret Fatboy (hør ei låt i playeren). WOW!!!
Kos deg med noen bilder i mellomtiden før mer utfyllende rapport...

Martin Hagfors:






Onkel Tuka:








Fatboy:






Mono Lake:




- GK takker for seg (tekst (kommer!) og foto)

LIVE
BY:RAMP
KARIN WRIGHT
Elm Street, 20. februar 2009

Hjemmebane! Det er deilig å være tilbake på Gamla igjen, vår hjemmebane på råkkefronten, vår lille store scene for alt som er gøy! Og når denne karen (vår favoritt ildsjel) Kallander introduserer vår nye kjæledegge (Little Steven) vet vi at dette blir en kveld som vil gå inn i historiekrønikene:

Men først, og definitivt ikke minst, et av mine favorittband of all times: The Beat Tornados med gitar-tikiguden Bjørn Haglund i front:

Det er en liten stund siden jeg så dem live sist, så derfor er det med en ufattelig begeistring at jeg kan rapportere at de er i sitt livs form. Makan til råkksjåkk er det jævli' lenge siden sist jeg hadde, gåsehuden spredde seg til hudfliker jeg ikke trodde jeg hadde. Dette var så innmari fett at hvis jeg hadde riktig sveis til det så hadde den lagt jævlig langt baki nakken! Men heldigvis så har jeg fremdeles hår på hue etter de 40 og jeg sjekka i speilet i dag og det er fremdeles der, sjampoo må man fremdeles kjøpe altså (faens til digresjon da mr G, shut up!)... OK, tilbake til Beat Tornados som selvfølgelig Little Steven har signet til Wicked Cool Records (det er jo derfor vi er her på showcase moro!).

De tar en "best of" fra deres fantastiske back-catalogue og de er så samspilte, tøffe og morsomme at det er en fryd. Øynene til Bjørn ruller rundt i hue på ham når han spiller og vi vet at dette er deilig både for ham og oss! Gratulerer gutter, dere er fremdeles best i klass'n!

En liten time senere legger så danskebåten til kai i form av The Breakers som jeg ikke hadde peiling på fra før. Dette er et meget morsomt band i The Commitments/Joe Cocker løypa med rock'n'soul som definitivt vil nå veldig langt. Vokalisten er meget sprek og bandet stortives. Dette svinger flott og smilene ligger tykt foran scena!

Så tilbake til Cocktail Slippers som jeg ville spare med å "anmelde" fra i går da de spilte i teltet på Youngstorget:

De har nå blitt 6 siden Mona Helleland Varpe, fra bl.a. Los Plantronics, har sluttet seg til bandet på heltid. Hun er helt til venstre på bildet over (brett og theremin). Dette er defiitivt mr. Stevens definitive kjæledegger, produserer og skriver låter for dem, og ikke minst kjøper inn masse ballonger+++ 3 videoer har de filmet denne uka også så de er uten tvil på hugget!

De hadde dårlig lyd i teltet, men denne kvelden fungerte det bedre (selv om vokalen gle litt ut i de rolige låtene), men det gjør ingen verdens ting. Dette er tidløs moro, vakkert å se på og gir deilig kribling langt inn i øregangene. Nye låter fra ende til annen og viser at de har noen hitsingler også etter at St. Valentines Day Massacre (låta altså) har brakt dem opp og ut. Dette bandet kan nå hur langt som helst det er jeg overbevist om og jeg bøyer meg i råkkestøvet og ønsker lykke til på ferden mot stjernene! 2009 er definitivt året for ROCK!!!

- GK takker for seg (tekst og foto)


Bjørn Haglund takker også for seg...

Fest og deilig lykke, by:Larm er over oss igjen og hvilken knallstart denne kvelden var!
Vi befinner oss på Youngstorget og klokka er rundt halv 8. Vi blir møtt av noen hyggelige vakter som gir oss noen merkelige ørepropper fra Norsk Tipping (!) og sier at det er gratis inngang i kveld. Hurray! AC/DC speller boogie i Bærum og dit kom vi jo oss aldri (om vi ville eller ei) så da er det extra hygg'li at by:Larm gir oss dette deilige plasteret på såret. Og jakten starter etter det første av 4 "jenterock" band for kvelden...

Ida Maria, hun som vinner alle stipenda som konfransier Espen Hvæssego-ogtassarufaenmehaforalløllaforfaen sier bruker det opp på møbler laget av barnehender, Ferrarier, kullkraftverk i Polen etc. Eller bare nye strenger til gittar'n, merkelig garderobe og enorme nikotinplaster. Samma faen, dette duger og det er deilig å høre henne og bandet med noe annet enn den radiohit'n som dere alle har hørt. Hun er en betydelig frontfigur, har en dritbra rocka stemme og har noen låter som det går ann å lysna på. Men innimellom låt'an så kløner hun det merkelig nok til, hun har noe å lære fra "the boss" som har sendt sin sorte engel til byen... Mr. Steven Van Zandt som rusler inn i velkjente flagrende gevanter og introduserer hans hjertebarn, 5 flotte damer fra Oslo: Cocktail Slippers, som for anledningen er forsterket med Mona Helleland Varpe fra Los Plantronics på keyboard/theremin.


Wow! Dette bandet har jeg fulgt siden deres første utgivelse på Flipside Records, via via oppover åra og nå, endelig, har de truffet formen! Dette lyder fett (ja etter 3-4 låter i lydgrumsehelvete, men det var ikke demmes feil). De ser flott ut, høres tight ut og er utrolig sjarmerende fra trommissen med hatt'n bakerst til frontfiguren Lisa Farfisa. Nå derimot skal vi ikke si noe mer om denne saken siden jeg skal på Gamla i kveld og møte dem live der de hører hjemme, deres gamle hjemmebane, så da får vi heller ta opp steinen derifra og kaste oss oppover Pilestredet til: Funhouse som tilbyr 2 "duo"er denne kvelden:

Cobra Kai hadde jeg ikke hørt om før, derfor er det extra deilig å rapportere om at de ga et veldig flott førsteinntrykk. De ser ut som White Stripes og høres nesten slik ut også, men det er også referanser til Dead Moon (som du kan høre i playeren øverst) og annen depperock som DJ Vidar Haga (ja han fra Shamrock Stadium) påpeker: The Cure etc...
Trommisen trykker på de rette knappene og han med den portugisiske t-skjorta i front angriper strengene på en aggresiv og røff måte. Herlig rock! Men opp mot kveldens definitive høydepunkt har de ennå ikke nådd. På scenen kommer så de "gamle" ringrevene Aurora Plastic Monster, som siden sist har fått med seg Helga Trømborg på brett.

Mannen med neseringen (best "kjent" som Trommas fra den dærre tegneseriestripa i VG som ikke er Smurfene + et annet band som speller norsk rock, Rex Rudi) og Aurora De Morales er et drømmeteam på scenen (eks'er er de nå på privaten). De er så utrolig samspilte samtidig som de er utrolig dyktige hver for seg. Og når Thomas drar frem munnspillet og leker Dylan (Thomas Dylan?) så svinger det såpass bra at de 23 betalende nesten ramler oppå bandet (eller var det meg?). Dette er så innihelvettes bra at jeg håper Bittebittelillesteven finner frem til dem en dag og signer dem (men de er jo veldig DIY da). De Morales har noen ultracoole moves med bass'n som er så deilig buldrende at man bare må få rockefot. 23 stykker fant veien oppover holka i Pilestredet denne kvelden men faen jeg håper mange flere av dere finner veien frem til et av Oslos beste band ved en senere anledning. Kveldes definitive høydepunkt, etter en lang rekke oppturer, er et faktum! Hatten av og 6 på terningen!


Og på veien tilbake traff vi denne karen (ja vi møtt'n backstage også da og han ga oss bakoversveis med sine kortkunster), vår alles kjære Sid Delicious Hagen:


PS! Et lite vink til Bella & the Penetraters også! ;-)

- GK (tekst og foto)

Denne lørdagen ble brukt til å skrive søknader til Fond for lyd og bilde, sende bursdagsgratulasjoner (hurra for Elisabeth 43 og Engle 42) og trosse sprengkulda og spasere(?) ned til byen og Fiasco.


Kveldens destinasjon var uten tvil befestet etter å ha hørt det overbevisende intervjuet med lettmatros Dry Martin Martini dagen før på Radiorakel. Påstanden "vi er kompromissløse" vekket en del festlige minner, he he. Rødkjaket og med dryppende nese ankom jeg lokalet rundt kl 23 etter å ha våget meg over såpass mange livsfarlige issvuller underveis at jeg bare måtte stoppe gang på gang for å få i meg medbragt whisky. Flaska var tom, det var allerede smekkfullt på Fiasco og etter å ha sjekket inn hos kasserer Hammer i døra, fikk jeg karret meg inn på backstage. Der ble det sagt at Erik slet med influensa og dritt, så hvordan skulle bassinga gå? Men den mannen har klart værre braser før så dette skulle nok gå greit.


Før bandet starter er det en ihuga gjeng gamle Phantoms fans foran scenen som synger Vålerenga sanger. Og vi er igang og tung rytmisk ska strømmer over oss. Blåserne blåser friskt og salen gynger lett inn i joggetakt. Vi får innføring i et artig Phantoms instrument når sangmann Scruffy kjører dunke tom ølflaske med trommestikke. Meget snasent og enda mer klangfullt enn rytmepinner. Equalizer er et herlig nummer og det ble levert med tyngde. Tung tung ska får vi med Phantoms standarden "Oslo By Night". Den annonserte raske dansesangen "The Frog" var nettopp det - rask og fin. Vi får "Third Man Ska" og Cash sin "Ring of Fire" som gutta gjør så bra. Martini styrer skuta med tangentene og små peptalk tilrop kommer mellom låtene. Lørdagsnatta er heit og dampende og ALLE på Fiasco er blide.


The Phantoms varmet inne. Ute var det minus 10.


Kasserer Hammer + DJ Are & Mikaela doing the strut!

- polfarer Tore Hauge. (tekst og foto)

Noen ganger skjer det, ting blir borte...
Men noen ganger skjer det noe positivt også, ting blir funnet!
Så også med denne The Stems rapporten fra Garage, 26. mars 2008! Gledelig nok har vi såpass oppegående lesere som hjelper oss med å huske ting så nå, etter lang tid i dvale, her er bildene og noen koselige ord fra konserten som var usedvanlig bra!!!



Etter det vi husker kom The Stems fra en svært omfattende verdensturné og de hadde reist i over 24 timer før de ankom Oslo, uten at all jetleg'n la noen demper for stemningen denne kvelden! Det var øs pøs fra start til slutt! Nydelig var det fra garagerockveteranene down under! Ikke mindre imponerende med tanke på at bandet har vært i nesten 20 års dvale...
Nå har de i tillegg nytt album på gang: “Heads Up”. Check it out!!!



I tillegg spilte High Tension Girls (Oslo) og Black Rose Band (USA), sistnevte husker vi som litt småforbanna snørrunge i front, mens de erfarne jentene gjorde det meget bra for å være en av deres aller første konserter i denne cover formasjonen.



- G.K. (tekst og mobilkamerafoto)

Roastfish & Cornbread Soundsystem
Et av våre favoritt dj team leverte som sedvanlig høy blytung dubreggae. Duoen hadde også glimtvis en ung dame med på laget. Fengselsparken på Grønland ble farget i mange nyanser i solskinnet og du kunne høre bassen ihvertfall èn kilometer unna.


Tommy Luger
På Hausmania var det svalt og godt i bakgården. Obs session støttespillerne Tommy Luger ga de fremmøtte hard støypunk og ølsalget gikk godt i baren.


Apaulada - The Brazilian crazy beats band + lokale punks
Disse hiphop gutta leverte rap på max volum og med smittende moves ble de et fint avbrekk i rocken.


Enorma Sass
Utenfor Blitz i Pilestredet leverte jentene i Enorma Sass innbydende pop med allsang og klapperytmer. Riktig så pene piker og en deilig avslutning for mitt vedkommende på en lang og fin musikkdag.

- Tore Hauge (tekst og foto)

2 timer akustisk lykke med Steve Wynn og morsom-sardoniske Robert Lloyd var det som ble servert til et halvfullt men meget begeistret og lydhørt publikum på John Dee denne regntunge tirsdagen. Fra åpningslåten, en av Dream Syndicates beste: "The Side I'll Never Show", bar det videre gjennom hele 48-åringens sangkatalog/karriere via alle hans solo og band konstellasjoner. Og det på kassegitar og mandolin! Friskt! Nydelig var det! Og mellom de fleste sangene ble det spøkt og pratet og mimret, særlig fra en konsert på Beach Club for 18 år siden som flere i salen inkl. undertegnede var på, da han åpnet sin "magic box" som innebar å ta sanger på sparket, også de han ikke kunne! Det ble det ikke så mye av i går, Robert satte ned foten på det punktet og de fulgte (nesten) slavisk sin settliste. Men hvilken liste det var! Klassikere som "Boston", "Medicine Show" og "The Days of Wine and Roses" fra Syndicate perioden, via Danny & Dusty låten "Baby, We All Gotta Go Down" og Gutterballs "One By One" og de fleste knallåtene fra hans solo-karriere inkl. 3 nye på rappen fra hans kommende album "Crossing Dragon Bridge" (ute 22. april) , som "Manhattan Fault Line".
Ha det "moro" med å føre pekeren over bildene nedenfor før du leser videre...


Steve Wynn er smart, elegant, varm, rufsete, morsom, tragisk, spontan, følsom, knallhard og underholdene, mye på en gang! Og en "norgesvenn" som han spøkte lenge med gjennom hele konserten, en merkelapp han prøver å bli kvitt! Og Robert Lloyd er et funn på sin medbrakte mandolin, kule kassegitar + deadpan humor og sammen fikk Wynns låter nye klær og arrangementer som publikum viste å satte pris på. Wynn selv var nesten overrasket over den overstrømmende responsen han fikk! 4 runder til og fra scenen på slutten av konserten beviser det, fylt med ønsker fra publikum. Norgesvennen, whatever that means, fortsetter mot Trondheim og Bergen før han avslutter denne turnéen i Aten 23. mars. Men så er det bare en måned til albumet kommer ut, og han er på veien igjen, med band! Gled dere!

- G.K. (tekst og foto)


Ny 2CD akustisk live-plate med gårsdagens signatur, 1000ex (Obs Session har nummer 240). Kjøp den her!

OH MAMA! Heavy Trash leverte noe som kan ligne årets r'n'r høydepunkt i kjellerlokalet til Garage i Oslo. Jon Spencer & co var i knallform og fikk etterhvert det tragisk halvfulle lokalet i total ekstase. Vepnet med en liten kassegitar ser hovedmannen ut som en totalt pønka reinkarnasjon av Johnny Cash anno '56 og leverer sykt deilige rytmer som oser amerikansk musikkhistorie fra tøffeste hylle. Duoen (Heavy Trash er egentlig kun Jon og kompis Matt Verta-Ray) var forsterket av Yebo (trommer + gigantisk Grolsch flaske) og Per (ståbass med påskriften White Trash) fra danske The Tremolo Beer Gut (som nå har gjennoppstått etter flere års dvale). I begynnelsen av konserten var Spencer delvis i skyggen men undertegnede og Jon himself fixa etterhvert den bittelille lyskasteren i taket slik at han etter 5 låter endelig kunne trå inn i den oransje spotlight'n. De dro låt etter låt fra deres to fullengdere ispedd syke historier og rock'n'roll preaching. Det var i en av disse undertegnede sa "side dish" til hysterisk latteranfall blant Jon og resten av gutta; jeg aner/husker ikke sammenhengen nå, men moro var det der og da! Vi fikk også singelhit'n "Dark Hair'd Rider" (som du kan se videoen av via Obs Sessions YouTube side) før bandet etter en heseblesende time gikk av scenen.

For så å komme GRUSOMT TILBAKE!
Makan til trøkk i extranummerene er det jævlig lenge siden jeg har sett og det varte og varte og ble etterhvert fullstendig pønka + herlig kaotisk og anarkistisk. OH MAMA! YEAH PAPA! BRRRRRR-BBBBBABYBABYBABY YEAH (sitat slutt)!
Ha det "moro" med å føre pekeren over bildene nedenfor før du leser videre...



Oppvarmingsjentene i finske The Micragirls fikk ikke helt fot i oppvarmingsjobben, men hørtes innimellom ut som populærmusikk från VittulaSatanPerkeleMoyala, før de mot slutten av Heavy Trash's ekstraordinært langvarige extranummere (var settet på slutten lengre enn selve konserten?) fikk gleden av å jamme med gutta i flere låter som Louie Louie. Da kom også The Great Nalna (også fra Beer Gut) opp på scenen fra sin tidligere tilværelse bak mixepulten og opphøyde kvelden i den totale rock'n'roll ekstase.
OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOIIIIEEEE YEAH!


PS!
Heavy Trash måtte avlyse resten av den skadinaviske turnéen pga. dødsfall i familien, Jon Spencer skriver i en mail til Blå Rock i Tromsø:
"My wife’s brother has passed away. I need to go home and be with my family. I am very sorry to have to cancel the remaining Heavy Trash Scandinavian dates. I hope that the friends and fans of Heavy Trash will understand and that we may get together to rock an roll sometime soon in the near future."

- G.K. (tekst og foto)

Slipshod sin årlige Johnny Cash tribute konsert på Teddy's slår sjelden feil ut. Så ikke i år heller. Det var fullt trøkk og kjempe party! Rufsete fremføringer av Johnny Cash schlagere. Primitiv country & western med et stort rocke fortegn. Gitarister som vandrer rundt på gulvet på Teddy's mens de spiller. Vokalist som er kult nærgående på publikum. Han står på bordet med mic'en og synger også! Jeg ankom litt sent så jeg fikk bare med meg siste halvdel av konserten, som dampet av pils.


Men jeg traff da også på The Klypemanband. A boy named Sue? Ghostriders in the sky! En festkveld.

PS! Se også et annet bilde av Slipshod i foto/video
- Tore Hauge (tekst og foto)

Döden på Elm Street! Med et slikt geistelig navn på et nytt psychobilly band fra Oslo, dro jeg og DJ Are til Dronningensgate med spenning i kroppen. Hva ville kvelden bringe? Døden er helt i startgropa og spilte sin andre gig. Karer bl.a fra Bjølsen. Vokal, ld gitar, ståbass og trommer. Uferdig men spennende. Sakkete men modig. Få låter men noen gode. Tøff og vilter/skjelvende/shaky vokalist med artig mic. Innovativ gitarist med kult fingerspill høyt oppe på halsen. Bassmann med trykk men trenger tempo, som imidlertid sikkert kommer. Trommis med tæl og stålsveis. Småkjapp psycho som kommer seg med mer øving. Egne låter. Dette arrangementet var et samarbeid mellom Elm Streets ByRamp og Radio Tango.
Flere andre band spilte denne kvelden. Mye metal.
Jævlig kult med et nytt psycho band i byen! Jeg snakket med gutta etter konserten, og de virket hyggelige og spillesugne. De lovet også at de skulle øve som et helvete fremover.

PS! Döden spiller på Psychobilly Weekend på Elm Street i mai!

- Tore Hauge (tekst og foto)

På en lørdag ettermiddag badet i sol kom jeg trillende på sykkelen ned mot Youngstorget. Denne gamle møteplassen for teddyboys (det er mange år siden vel og merke) er en del av årets by:Larm arena. Overraskelsen var imidlertid stor da jeg så de gamle kjenningene The Lucky Bullets spille hulkende og svingende rockabilly live fra et lasteplan midt på plassen!
Gutta hadde det kjempegøy og flørtet åpenlyst med folk som stimlet sammen for å se hva dette var for leven. Vi ble servert historier også. Om hårvoksen som var til salgs, og som var kokt sammen hjemme på mors kjøkken! Om egendesignete kammer (se øverst) som ble kastet ut til publikum! Om vinylsingelen som var til salgs fra lasteplanet! Om østkant liv og vestkant jenter! Om å glemme internet og gre håret med fett hjemme hos mor! For et herlig liv! Jeg lo så tårene trillet flere ganger. Dette er entertainere av rang!
I tillegg til utrolig mye snakk om mora til bassisten, fikk vi også musikk fra de tre brave herrer. Den herlige Big Fat Molly og Cross The Line fra singelen, Ghostriders In The Sky og Mystery Train og artige låter om lørdagskvelder. Alt sammen servert med smittende glede og et skøyeraktig glimt i øyet. Akustisk fra et lasteplan! Det må man kunne kalle akustisk vinter. Deilig underholdning i sola var det!

Og jeg traff Egil Anders Rønning og Christopher Nielsen og vi drakk øl på Teddy's. Så drakk vi øl på Rubber Chicken. Så...

- Tore Hauge (tekst og foto)