Innen psychobillykretser er Rochee and The Sarnos smått legendariske som ett av de mest særegne banda fra 80 tallet. Kanonplater på Nervous Records - da spesielt LPen Understanding Sarno og live opptredener på Klub Foot i London og flere psychofestivaler rundt i Europa befestet denne gale gjengen som et av de helt store navnene. Med kjennetegn som den meget sexorienterte frontmannen Lord Herbert Sarongster III på vokal, The Phantom (med fantom øyemaske) på en besynderlig ENSTRENGS ståbass ved navn The Hotrod med hals i metall og sound hinsides vanlige ståbass begreper, The man with no brain på trommer og fyrstikksamler og økonom The Banker på gitar - leverte disse gutta varene så det holdt.
Jeg så de live i desember 1985 på Klub Foot hvor de varmet opp for Guana Batz på en julekonsert. Mr. Herbert var iført en gjennomsiktig plastikk kjeledress med ingenting under. Jentene foran scenen skrek som besatte.
Plata The Golden Dawn som det nå skal dreie seg om skulle egentlig komme ut i 1988, men kom først ut tjue år senere, mot slutten av 2008! Dette er litt som Obs session fanzina du nå leser. Ihvertfall om vi tenker på papirutgavene med nr 1 i 1984 og nr 2 atten år senere i 2002. Mine forventninger var for ikke å overdrive rimelig enorme når det gjaldt nytt materiale. Plater og videoer med Rochee & co er såpass enestående og tidløse at de hele tiden gjennom alle disse årene har snurret på mine spillere både privat og ute på byen som dj/vj. Det er jo helt fantastisk at disse gutta kan komme tilbake (de har hatt noen sporadiske konserter de siste årene) og levere en så bra plate som The Golden Dawn er.
For dette er overraskende bra saker. Herbert, The Phantom, nye? Rob og Nick på henholdsvis gitar og trommer gir oss tolv låter til å tygge på for de neste tjue årene. Temaene er noen av de samme som før. Sex, perversjoner, mystikk, mat, store mengder fyll og natteliv. Alt med en god dæsj absurd humor oppe i det hele. Av utvalget får vi veldig mye sex, kropp, damer, biler, barer og åler(!) i åpningssporet The loneliness of cars.
På Market Place er det en highlife calypso stemning blant matvarene på torget (hør denne i vår player!). Fra humoristisk frukt og grønt til hard brummende psychobilly i A song for swinging lovers. We speak in shapes er flott visesang melankoli (hør denne i playeren i Obs session radios jul/vintermørke sending!). Noen gamle låter som kjennes igjen fra 80 tallet som Eat my teeth (om vektproblemer) og The beast er med, og som sedvanlig får vi tilstandsrapporter i sporene Secret Sarno, Capitano Sarno og Sarnos across the sea (viva El Presidente).
Dette er rett og slett et fantastisk plate comeback! Vinteren kan gå sin gang. Så lenge jeg har de gamle langrennsskiene og denne skiva er det muligheter. Herbert var rask til å sende meg et anmelder ex med personlig hilsen i coveret etter min henvendelse. Men på spørsmål om de ville komme over og spille på en kommende Psychobilly Weekend festival, var svaret at de var gått inn i en lengre fyllekule etter plateslippet med tilliggende nerveproblemer.
Hvordan 2009 vil arte seg videre får tiden vise. I øyeblikket snør det her på Bjølsen. Tett. For tekster og videre lesning gå hit.

- Tore Hauge

Det er morsomt å drive fanzine når man får tilsendt gøyale plater som dette! Status:Fatal er en hardt drivende punkrock trio fra Trondheim som spiller deilig brautende festmusikk. Legion Midt-Norge er en 7 låters 7 tommer i blå vinyl utgitt i 250 nummererte ex hvor jeg har fått nr 116. Den har fått æren av å snurre mye på min gamle Technics spiller her på Bjølsen. Blinklåta "Endelig elendig" om velstandsliv som ender i selvmord er en to minutters deilig punk revelje, befriende rå punk som sitter som et sleggeslag! I 2004 ga de ut en langspiller med samme tittel forøvrig.
Hverdagslivets tristesse kommer i låtene Rema og 8-16. Det virker som en av gutta i bandet sitter i kassa på dette trønderske matvarekjede monsteret. Bandlogoen på coveret og vinylfargen går også i artige Reitanfarger. Status:Fatal leverer tøff punk og oi her, og du kan laste ned godsakene som mp3: http://snotpope.com/status_fatal/lastned.php, passord legionella 1397.
Vinylen får du for 50,- fra: snotpope.com

- Tore Hauge

Da PearlyCatz ga ut Harald singelen tidligere i år kunne man freidig lese at de ikke helt var klar over når Hallingpünk langspilleren skulle komme. Men nå er den her. 16 småbesettende pop/punk låter i folkrock drakt med drivende døladialekt og stor sjarm er det vi får. Intet mindre.
3 jenter og 2 gutter sterke PearlyCatz inbefattet velkjente ansikter fra hovedstadens rockeverden er tighte som få. Med røff Hallingdøl jentevokal, jentekor, jentegitarer, gutteståbass og guttebatteri serverer de et knippe med låter som berører det gamle temaet romanse og kopulasjon. Men det er veldig sjarmerende å få det på dølavis.
Ofte er historiene som kommer frem dampende av natteliv, avstandsforelskelse og sjekking på mørke barer. Som flotte landsens oppstriglede dameben ute på vift på byen. Mange partylåter her som Skinnjakkejævel, Ta're i saman, Hjarteknusar, No ell alder og singelhiten Harald. En riktig så varm og rocka plate fra PearlyCatz.
Passer bra nå i julestria gjør den også.

- Tore Hauge

Av og til får man helt uventede plater av for meg ukjente band dumpende ned i postkassa. Så er også tilfelle med Tor Konstalij sin nye CD "Hurry Up Crow" på labelen Grand Slam Happytime.
Møtet med Tor Konstalij og hans skrangle-støyende bluegrass country & western gjeng er udelt positiv og etter saumfaring av det flotte lillafargede coveret i papp kunne jeg spore min gamle venn Øyvind Sørensen (hei Øyvind!) fra Mono Lake og Graceland Mayhem på ståbass i lineupen.
Lyden på denne plata er annerledes. Det høres ut som bandet spilte inn låtene på steder som låve, kjøkken, fabrikk, bilverksted osv - det er glassklar lyd, samtidig som en tilstedeværende bakgrunnstøy ofte er på plass sammen med musikken. Det tilfører en ekstra skranglete og vindskeiv effekt til det hele som passer dette bandet perfekt. De har også blæs iform av trompet, saksofon og tuba. Folk på fiolin, diverse piano, orgel og banjo, og mye perkusjon for å utfylle det store lydbildet. I front av dette stemmen til Tor Konstalij i et hest slepende rustikt leie. Snodige historier kommer i form av låter som "The rain kept falling" (hør denne i vår player!), "When I die" og "Upon the hill" i fortellende form. Hurry up crow er en meget spesiell plate som har hatt mange runder i min CD-spiller denne høsten. Tor Konstalij anbefales på det varmeste og jeg håper det blir mulig å se denne gjengen live også. Det er noe tidløst over dette.

- Tore Hauge

Våre sterke og forfriskende kjenninger vokalist Mauritz Wahl og programmerer Øyvind Rusdal Hågensen i Servoskudd er her klare med CD albumet Underskudd på sin egen label Ikon. Etter lang tid på våre Obs Session playere og flere års konsertvirksomhet er alle deres singel utgivelser samlet her. I tillegg får vi fire nye låter.
Det er kult med Servoskudd når de lager catchy synthpop med klar danceapell samtidig som Mauritz synger på klokkeklar østlandsdialekt. Hvor ofte hører du synthmusikk med norske filosofiske tekster? Servoskudd står ganske alene i Oslo om dette, og når de i tillegg er et oppkomme av ganske så besettende låter er det bare å gi seg over. Av de nye sporene er Lucky Luke dvelende og rolig. Her fordrives dagene med nikotin og "selv ikke Jesus kan redde verden nå."
De fengende Loop og Det lille ekstra spilte jeg nylig på Radio Novas Sort Kanal og er ypperlig for dansegulvet. Raske groovy kutt med hverdagstristesse tekster av Øyvind. Hver sin sjarm er uptempo men også drømmende. Fin tekst om storkjeftethet og grenser som flyttes i stor stil. Ved siden av de nye sporene får vi alle de gamle Servoskudd schlagerne, så her er det bare å synge med!
Intet mindre enn en flott produksjon sett under ett dette. CD coveret er forsegjort med tekster til alle låtene og oppfinnsom layout.

- Tore Hauge


Servoskudd. Live @ Dattera Til Hagen, Oslo 2007, foto: Tore Hauge

Av og til skjer merkelige ting. Som Bergens punkere med rockabilly feber som forener krefter med fagre ungpiker med vasse synther og lange slanke dameben. Trond og Katta fra Tarmer på henholdsvis sang og synth i team med ingen ringere enn Karin Park på gitar og sang, Carrie Six på synth og Billy Six ld. gitar. De kaller musikken electrobilly og kjører i vei med harde gitarakkorder, susende synth og deilig bankende rytmeboks. Denne kompotten låter herlig forfriskende, for låtene er veldig fengende med catchy temaer som sitter bra i hjernebarken. Det er morsomt å høre en skikkelig rytmeboks igjen!

Electrobillyrebel tar deg med stormende sjarm og Elvis Is Dead gjør det samme. Redrum er skummel horror rock med glimt fra Kubricks The Shining, og Spoonfedhybrids er paranoid så det holder. Denne rocken er så bra at det bare er å gi seg ende over.

Et meget visuelt band live på scena også, hvor Trond Teigland gjør det meget sterkt med rød Elvis drakt og cowboyhatt/tøff punk vokal. Når han da i tillegg er flankert med den supersexie Kitty Six (Karin Park) ved sin side, blir det en uslåelig blanding. Det eneste er kanskje at du av og til så definitivt hører at disse folka er fra Bergen, da dialekten skinner igjennom endel i de engelske tekstene. Men det er forsåvidt bare sjarmerende.

Pop Sex har også et meget forseggjort cover og er utgitt både som CD og LP. På CD utgaven er det en skjult låt, en live sådan, som kommer bare du lar cd plata gå lenge nok etter siste låt. Kult. Samme på LP plata, låta kommer her også, men der kan du se den i vinylen, som forøvrig er rosafarget.

- Tore Hauge
Du kan høre MT Six her i vår jukebox, og kjøpe Pop Sex i vår Obs Session Shop!

KONTAKT: Trond Teigland 98262540 / trondte@broadpark.no

De engelske fornyerne av den moderne banghramusikken, Joi, har gitt ut en plate spekket med atmosfærisk rytmeopplevelse. Vestlige beats krysset med indisk sang, en syntese av tradisjonelle asiatiske og arabiske instrumenter paret med hektisk dancegroove, preger tredjealbumet «Without Zero».

Shamsher-brødrene i Joi er opprinnelig fra Bradford, men flyttet til Brick Lane på 1980-tallet hvor faren drev en tradisjonell musikkforretning. Der startet de prosjektet Joi Bangla i nærmiljøet, og ideen var å formidle Bengal-kultur og tradisjoner til lokale tenåringer, inspirert av indisk folkemusikk, reggae, hip hop og en gryende housebevegelse. The Anouka Club ble etablert som nattklubb for ny asiatisk/arabisk musikk, med band som Asian Dub Foundation og Black Star Liner på plakaten. Joi fikk monsterhiten «Desert Storm», labelen Nation Records var et faktum, og musikkollektivet Fun-Da-Mental hadde oppvisninger med musikk, dans og appeller. Det dreide seg om framveksten av asiatisk undergrunnsmusikk i England via punk, hip hop og house, med band som Joi, Asian Dub Foundation og Talvin Singh som aktører.

Filmen «Mutiny!» var dedikert til den ene halvdelen av Shamsher-brødrene i Joi som sørgelig nok døde nå på 2000 tallet. Joi er i dag nok en gang fornyet og sterkt som granitt, og «Without Zero» er ekte vare som gir deg følelsen av et moderne Asia midt i Europa – med folkemusikken i behold.
- Tore Hauge

Les mer om Joi i artikkelen DOHL ROCK i OBS SESSION #3

Etter en megetsigende tittel dette, hva venter du deg? Seffern er det rocke reveljen som går. Ted Negro med sin psychobilly/trash blues kvartett lemper røff skrangling og gutturale blues raut rett fra hofta!
- Tore Hauge - edit fra OBS SESSION #2

Singelen hentet fra "24 Hour Party People" filmen. Dette er en heftig danselåt som var outro'n til filmen etter det jeg kan huske. Første sporet er radio versjonen som New Order har produsert sammen med The Chemical Brothers. Driver, dundrer og kjører som en kvern...
- Tore Hauge - edit fra OBS SESSION #2

Dette bandet er fra Holland og bedriver bluespunk som hobby eller yrke. Det kunne vært R.L. Burnside sammen med Jon Spencer Blues Explotion.
"Gravity" er en sjølskreven sak, som er umulig å høre hva handler om, da vokalen er fryktelig garage. Etter Sonics! Men låta driver godt gjennom terrenget på stereobenken...
- Knut Kvarstad - edit fra OBS SESSION #2

Denne CD singelen kom jeg over via Sommer Paraden i Oslo sentrum i juli 2002. Denne skiva er jo bare dritt! Som gammel fan av pakistanske Joi og nyere teknokorps som Asian Dub Foundation med bl.a. indere i rekkene, er jo dette bare piss..
- Tore Hauge - edit fra OBS SESSION #2